På frokostwebinaret til Byggmesterforbundet forklarte spesialrådgiver Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet hva som faktisk kreves av sikkerhetsopplæring ved bruk av verktøy og arbeidsutstyr.
Forvirring i bransjen
Kravene til dokumentert sikkerhetsopplæring har skapt betydelig usikkerhet i byggebransjen det siste året. Mange opplever regelverket som tungvint og uklart, men Arbeidstilsynet understreker at formålet er tryggere bruk av arbeidsutstyr – ikke byråkrati for byråkratiets skyld. – Opplæring skal handle om risiko ved bruk, ikke om kosmetiske forskjeller mellom merker og modeller, presiserte Løvås under webinaret.
Hva betyr «dokumentert sikkerhetsopplæring»?
Entreprenører har reagert på at små forskjeller mellom maskinmodeller tolkes som krav om ny opplæring hver gang utstyret endres. Det skaper store praktiske utfordringer, særlig for små og mellomstore håndverksbedrifter.
Løvås forklarte at denne tolkningen er feil: – Noen har trodd at opplæring må gis for hvert merke og serienummer. Det stemmer ikke. Arbeidsgiver skal gi opplæring ut fra risiko, ikke utseende, sa han.
Kjernen i regelverket er at arbeidsgiver skal risikovurdere utstyret og sørge for nødvendig opplæring dersom det kan medføre fare. Bruksanvisningen er det viktigste verktøyet i denne vurderingen. – Bruksanvisningen er nøkkelen til å forstå farene, og dermed også kjernen i dokumentert sikkerhetsopplæring, forklarte Løvås.
Hva må dokumenteres?
Dokumentasjonen skal vise:
hvilket utstyr opplæringen gjelder,
hvem som har fått opplæring, og
hvem som har gitt den.
Ny opplæring kreves bare dersom risikoen endres – ikke ved bytte av merke eller modell med samme funksjonalitet. Opplæringen skal være både teoretisk og praktisk, og gi arbeidstakeren grunnlag for trygg bruk, kontroller og verneutstyr, sa Løvås.
Når må opplæringen fornyes?
Dokumentert opplæring har ingen utløpsdato. Den må imidlertid fornyes dersom risikoen endres, for eksempel når nytt utstyr får annen funksjonalitet eller nye sikkerhetsmekanismer.
Løvås trakk fram et eksempel fra bransjen: – En batteridrevet vinkelsliper startet utilsiktet fordi batteriet var tilkoblet. Overgangen fra nettdrevet til batteri innebærer et nytt risikobilde, og da må arbeidsgiver vurdere behov for ny opplæring.
Slike vurderinger bør dokumenteres. Dersom arbeidsgiver konkluderer med at risikoen ikke øker, holder det med en kort begrunnelse. – Hvis det skjer en arbeidsulykke, må arbeidsgiver kunne vise hvilken opplæring og informasjon som er gitt, understreket Løvås.
Arbeidstilsynet ønsker ikke overdreven formalitet, men tydelig dokumentasjon på at virksomheten har gjort sitt. Endrede arbeidsforhold – som arbeid nær brannfarlige materialer – kan også utløse behov for ny informasjon eller tilleggsopplæring.
Unge arbeidstakere og lærlinger
Mange lurer på hvordan kravene gjelder for lærlinger, elever og unge arbeidstakere. Her er budskapet klart: – Dokumentasjon fra skole kan være gyldig, men arbeidsgiver må kontrollere at kunnskapen faktisk er forstått, sa Løvås.
Yngre arbeidstakere trenger ekstra oppfølging fordi de ofte mangler erfaring og modenhet. Ved utplassering må arbeidsgiver vurdere hvilke oppgaver som er forsvarlige, og gi opplæring på et nivå de forstår. Manglende vedlikehold er en hyppig risikofaktor, og opplæringen må derfor også dekke hvilke kontroller brukeren selv skal utføre.
Se hele webinaret fra Byggmesterforbundet 17. oktober på YouTube.
