Oppdateringen innebærer at flere stoffer, blant annet lystgass (dinitrogenoksid) og ozon, nå får strengere fareklasser. Det betyr at de vurderes som mer helsefarlige enn tidligere, og derfor må merking, sikkerhetsdatablader og rutiner i virksomheter som bruker disse stoffene, oppdateres.
Nye fareklasser:
Fristen for å etterleve de nye reglene er 1. februar 2027, men de kan tas i bruk allerede nå. Endringen i CLP (23. ATP til CLP) innebærer ny klassifisering av 22 stoffer som tidligere ikke har vært klassifisert, samt endret, strengere eller mer utfyllende klassifisering av 10 stoffer.
Målet er å forbedre farekommunikasjonen og sikre at klassifisering og merking er i tråd med oppdatert vitenskapelig kunnskap, slik at både folkehelse og miljø beskyttes.
Hva betyr endringene?
Leverandører må oppdatere fareklasser, fareetiketter, sikkerhetsdatablader og deklareringer til Produktregisteret når slike endringer trer i kraft.
Endringer i fareklasser og merking kan blant annet føre til:
– oppdatering av stoffkartotek
– reviderte risikovurderinger
– endret informasjon og opplæring
– nye krav til hvem som kan håndtere stoffene
– justerte rutiner for oppbevaring
– behov for nye tiltak
– vurdering av substitusjon
– endret registerplikt
Arbeidsgivere og arbeidstakere skal alltid forholde seg til gjeldende regelverk.
Les hele CLP-endringen (forordning (EU) 2025/1222) på Lovdata.
Bedre merking gir bedre beskyttelse
Fareklassifisering og merking er et viktig risikoreduserende verktøy som bidrar til at kjemikalier kan brukes og håndteres på en forsvarlig måte. Nye og endrede klassifiseringer gjør at arbeidstakere får bedre og mer presis informasjon om stoffene de bruker, og kan bidra til at arbeidsgivere iverksetter nødvendige tiltak for å ivareta helse og arbeidsmiljø.
Endringene har også positive virkninger for helse og miljø fordi de over tid fremmer erstatning av de farligste stoffene med mindre skadelige alternativer.
De harmoniserte fareklassene er juridisk bindende, og sikrer at alle som bruker stoffene får samme informasjon om farer og sikker bruk. Dette styrker beskyttelsen for sluttbrukerne.
At stadig flere stoffer får myndighetsbestemt og felles klassifisering i EU/EØS, betyr at verken bedrifter eller myndigheter trenger å bruke ressurser på egne vurderinger. Det bidrar også til likere konkurransevilkår mellom leverandører.
Dinitrogenoksid (lystgass) brukes blant annet til anestesi og i næringsmiddelproduksjon.
Ozon brukes i stor skala til desinfeksjon og rensing, blant annet i havbruksnæringen, vannverk og renholdsbransjen. Det har nå fått strengere klassifisering som «mistenkt kreftfremkallende» og «mistenkt å forårsake genetiske skader». Disse langsiktige helsefarene kommer i tillegg til de akutte farene ved innånding som allerede er godt kjent.
Arbeidstilsynet forventer at bransjer som benytter disse stoffene, som havbruk, næringsmiddelindustrien, kommunal vannrensing og renhold, går foran for å sikre at ny kunnskap omsettes til tryggere arbeidsplasser. Virksomhetene må sørge for at tiltak som ventilasjon, innkapsling og gassvarslingssystemer er tilstrekkelige for å hindre eksponering, og at rutiner etterleves.
Harmoniserte fareklasser og merking
Dinitrogenoksid (lystgass):
Repr. 1B H360Df Kan gi fosterskader. Mistenkes for å kunne skade forplantningsevnen.
STOT SE 3 H336 Kan forårsake døsighet eller svimmelhet.
STOT RE 1 H372 (nervesystem) Forårsaker organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering.
Ozone 1 H420 Skader folkehelsen og miljøet ved å ødelegge ozon i øvre del av atmosfæren
Ozon
Ox. Gas 1 H270 Kan forårsake eller forsterke brann; oksiderende.
Carc. 2 H351 Mistenkes for å kunne forårsake kreft.
Muta. 2 H341 Mistenkes for å kunne forårsake genetiske skader.
Acute Tox. 1 H330 Dødelig ved innånding.
STOT SE 1 H370 (nervesystem, åndedrettssystem, hjerte- og karsystem) Forårsaker organskader.
STOT RE 1 H372 (nervesystem, åndedrettssystem) Forårsaker organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering.
Aquatic Acute 1 H400 Meget giftig for liv i vann.
Aquatic Chronic 1 H410 Meget giftig, med langtidsvirkning.
(Arbeidstilsynet.no)
