En ny doktorgradsforskning fra NTNU viser at bygg- og anleggsbransjen må tenke nytt om hvordan sikkerhet måles og følges opp. Det er ikke nok å telle antall skader og ulykker. Like viktig er det å forstå hva som faktisk bidrar til å skape en trygg arbeidsplass.
Bygg- og anleggsbransjen er blant næringene med høyest risiko for arbeidsulykker. Til tross for mange års innsats for å bedre sikkerheten, har ulykkesnivået holdt seg relativt stabilt.
I doktorgradsavhandlingen Understanding Safety Performance in the Construction Industry: Conceptualizations, Practices, and Critical Success Factors undersøker Casper Pilskog Orvik hvordan sikkerhet forstås, måles og praktiseres i bygg- og anleggsnæringen.
Orvik, som arbeider i Skanska, har gjennomført doktorgradsarbeidet ved NTNU. Forskningen gir flere interessante perspektiver på hvordan virksomheter kan jobbe mer systematisk og forebyggende med HMS.
Vi måler ofte resultatet – ikke det som skaper sikkerhet
En av hovedkonklusjonene i forskningen er at bransjen i stor grad vurderer sikkerhet ut fra det som allerede har skjedd.
*Typiske måleparametere er:
*Antall personskader og fraværsskader.
*H1- og H2-verdier.
*Registrerte uønskede hendelser og nestenulykker.
*Antall arbeidsulykker over en bestemt periode.
Slike tall er viktige for å følge utviklingen, men de forteller ikke nødvendigvis hvor godt virksomheten arbeider for å forhindre ulykker. En bedrift kan ha få registrerte skader uten at det betyr at sikkerhetsarbeidet er godt nok. Fravær av ulykker kan også skyldes tilfeldigheter. Forskningen peker derfor på behovet for å supplere tradisjonell skadestatistikk med indikatorer som sier noe om det forebyggende arbeidet.
Tre viktige dimensjoner ved sikkerhet
I avhandlingen identifiseres tre hoveddimensjoner som til sammen gir et mer helhetlig bilde av sikkerhetsprestasjonen i bygg- og anleggsbransjen.
1. Skader og uønskede hendelser
Dette handler om de faktiske resultatene av sikkerhetsarbeidet. Hvor mange ulykker skjer? Hvor alvorlige er skadene? Hvor ofte oppstår uønskede hendelser?
Dette er den tradisjonelle måten å måle sikkerhet på, og den har fortsatt en viktig funksjon.
2. Ledelse og systematisk sikkerhetsarbeid
Her handler det om hvordan virksomheten organiserer og følger opp sikkerheten. Er det gode rutiner for risikovurdering? Gjennomføres sikkerhetsinspeksjoner? Er ledelsen synlig og involvert i HMS-arbeidet?
Gode systemer og rutiner bidrar til å redusere risikoen før en ulykke oppstår.
3. Atferd og sikkerhetskultur
Den tredje dimensjonen handler om menneskene på arbeidsplassen. Hvordan forholder medarbeiderne seg til sikkerhet i det daglige? Er det en kultur hvor man sier fra om farlige forhold? Opplever ansatte at de kan stille spørsmål og rapportere avvik uten å være redde for negative reaksjoner? En god sikkerhetskultur handler om mer enn regler og prosedyrer. Den må være en naturlig del av hvordan arbeidet planlegges og utføres. Disse tre dimensjonene viser hvorfor sikkerhet ikke kan vurderes ut fra ett enkelt tall eller én måleparameter.
Forebyggende arbeid må få større plass
Et sentralt funn i forskningen er at virksomhetene i større grad benytter reaktive enn proaktive sikkerhetsindikatorer.
En undersøkelse blant 24 byggherrer og entreprenører viste at skadestatistikk og rapportering av uønskede hendelser var blant de mest brukte målemetodene. Forebyggende indikatorer, som ledelsens tilstedeværelse, sikkerhetsinspeksjoner og risikovurderinger av arbeidsoppgaver, ble brukt mindre konsekvent.
Dette viser et gap mellom hva virksomhetene mener er viktig for god sikkerhet, og hva de faktisk måler og følger opp.
For å forbedre sikkerheten bør virksomheter derfor i større grad stille spørsmål som:
*Er risikovurderinger gjennomført før arbeidet starter?
*Har medarbeiderne nødvendig kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene sikkert?
*Blir sikkerhetsutstyr kontrollert og brukt riktig?
*Er ledelsen aktivt involvert i sikkerhetsarbeidet?
*Blir nestenulykker og avvik brukt til læring og forbedring?
*Følges tiltak opp slik at man sikrer at de faktisk fungerer?
Målet er å oppdage og håndtere risiko før den utvikler seg til en ulykke.
Sikkerheten starter allerede i planleggingsfasen
Forskningen fremhever også at mange viktige forutsetninger for sikkerhet etableres før arbeidet starter. Orvik trekker særlig frem tre faktorer som har stor betydning:
1. Ledelsesengasjement: Sikkerhet må prioriteres av ledelsen og være en integrert del av virksomhetens beslutninger. Det er ikke tilstrekkelig å overlate HMS-arbeidet til én person eller en egen avdeling.
2. Involvering av entreprenører: De som faktisk skal utføre arbeidet, bør involveres tidlig i planleggingen. De har ofte verdifull kunnskap om arbeidsoperasjonene, utfordringene og risikoen som kan oppstå.
3. Tydelig ansvarsfordeling: Alle involverte må vite hvem som har ansvar for hva. Uklare roller og manglende koordinering kan føre til at viktige sikkerhetstiltak ikke blir gjennomført.
Dette er spesielt viktig i byggeprosjekter, hvor mange virksomheter, faggrupper og arbeidsoperasjoner skal samordnes.
4. Kompetanse og opplæring er en viktig del av forebyggingen
Et annet viktig perspektiv er hvordan kompetanse og kunnskap bidrar til sikkerhet i praksis.
Det er ikke nok at medarbeidere har gjennomført obligatorisk opplæring eller har fått utstedt et kompetansebevis. De må også forstå risikoen ved arbeidsoppgavene og kunne bruke kunnskapen når de møter utfordringer på arbeidsplassen. Innen områder som stillas, personløftere, fallsikring og annet arbeid i høyden er dette særlig viktig.
God opplæring skal gjøre deltakerne i stand til å:
Identifisere farlige situasjoner og risikoforhold.
Forstå hvorfor sikkerhetsrutiner og prosedyrer er viktige.
Bruke arbeidsutstyr og personlig verneutstyr riktig.
Ta gode beslutninger når uforutsette situasjoner oppstår.
Bidra til en tryggere arbeidsplass for seg selv og kollegene.
Opplæring bør derfor ikke bare betraktes som et krav som skal oppfylles, men som en investering i forebyggende sikkerhetsarbeid.
5. Sikkerhet må være en del av hele virksomheten
En viktig overordnet konklusjon i doktorgradsarbeidet er at sikkerhet må integreres i virksomhetens daglige drift, prosjektplanlegging og strategiske beslutninger.
Det finnes ingen enkeltindikator som kan fortelle om en arbeidsplass er trygg. Gode resultater krever en kombinasjon av systematisk oppfølging, kompetente medarbeidere, tydelig ledelse og en kultur der sikkerhet blir tatt på alvor.
Skadetallene forteller oss hva som har skjedd. Det forebyggende arbeidet forteller oss hva vi gjør for at det ikke skal skje igjen – eller i det hele tatt oppstå.
Den viktigste lærdommen er derfor at god sikkerhet ikke bare handler om å registrere færre ulykker, men om å skape arbeidsplasser der risiko blir oppdaget, forstått og håndtert før noen blir skadet.
Kilde: Casper Pilskog Orvik, Eirik Albrechtsen og Trond Øystein Kongsvik – «Understanding Safety Performance in the Construction Industry: Conceptualizations, Practices, and Critical Success Factors», doktorgradsavhandling, NTNU (2026).
